Flagget vårt

2. Bestum sjøspeidergruppe

    Sjøspeiderne på Bestum

Flaggets historie

Fra 1600-tallet og frem til 1814 hadde vi felles flagg med Danmark, det danske flagget. I 1814 kom Norge i union med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, bare med et hvitt kryss på rød bunn i øverste venstre hjørne. Men nordmennene som hadde laget sin egen grunnlov, ville ha sitt eget flagg også. Og i 1821 ble det flagget vi bruker i dag tegnet av Fredrik Meltzer. Familie etter ham bor i Stavanger i dag. 

Til å begynne med kunne det ikke brukes på båter som seilte i Middelhavet. Der var det sjørøvere som krevet god betaling for å ikke angripe skip som seilte under flagg sjørøverne ikke kjente. Men båter som ikke seilte langt vekk, brukte det nye norske flagget. I 1844 kom en lov som sa at det norske flagget skulle ha unionsmerke i den øverste firkanten. Mange nordmenn likte ikke det. "Sildesalaten" ble merket kalt. Først i 1898 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og i 1905 ble dette det offisielle norske flagget. 

 

Flaggets symbolikk

Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors slik som våre naboland. Mange frie land brukte fargene rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt. Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.  

Flaggets proporsjoner 
Det det norske flagget har bestemte proporsjoner. Proporsjon betyr forhold mellom størrelser. Det norske flaggets proporsjoner er: Bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6

 

Båtflaggstørrelser

15 fot båt     -    50 cm. flagg

20 fot båt     -    65 cm. flagg

25 fot båt     -    75 cm. flagg

30 fot båt     -    85 cm. flagg

35 fot båt     -   100 cm flagg

 

Husk at flaggstangen må være så lang at flagget ikke sleper vannet.

 

Flaggreglement til sjøs

En båt er under kommando når den er rustet til seilas og eieren eller hans representant

følger med. Det er ikke nødvendig å stryke flagget om eieren eller hans representant går

fra borde for kortere fravær.

 

Seilfartøy med en mast, som er under seil, fører flagget under gaffelen eller under

sprinokken, eller - hvis fartøyet er bermudarigget - i flyndra på storseilet, eller på stang

akter.

 

Seilfartøy med flere enn en mast, og som er under seil, fører flagget på eller over den aktre

mastetoppen, og det er herunder adgang til å sette flagget på stang eller bruke annen

anordning med henblikk på å holde det klar av rigg eller seil når det er heist. Er den aktre

masten gaffelrigget, er det også anledning til å føre flagget under gaffelen på denne når

fartøyet er under seil.

 

Seilfartøy som er under gange for motor, eller som blir slept, og som har seilene nedfirt og

beslått, fører flagget på stang akter. Dog har seilfartøy med mer enn en mast og som er

under gange som foran nevnt, anledning til - selv om seilene er nedfirt og beslått - å føre

flagget slik som beskrevet i avsnitt 3.

 

Seilfartøy som ligger til anker, i bøye eller fortøyd på hvilken som helst måte, fører flagget

fra stang akter. Dette gjelder prinsipielt også seilfartøy med mer enn en mast. Dog skal det

for det sistnevnte være anledning til - såfremt det er praktisk vanskelig å bruke flaggstang

akter på grunn av utstikkende bom eller lignende - å føre flagget slik som beskrevet over.

 

Maskindrevet fartøy som ikke fører seil, fører flagget fra stang akter såvel under gange som

til ankers m.v. Unntatt fra denne regel er maskindrevet fartøy over 10 m (33 fot) lengde

overalt og som har eget flaggspill med gaffel, rigget på eller i akterkant av oppbygg

midtskips eller nær midtskips. Slikt fartøy kan under gange - og kun da – fore flagget under

den foran nevnte gaffel.

 

En båt under kommando bør føre flagg i flaggtiden. Flagget kan strykes i åpen sjø, men bør

tones når en møter orlogsfartøy eller lystbåt. Ved å komme til eller ved gang fra havn bør

flagget tones også utenfor flaggtiden, men det strykes igjen når båten er kommet til ankers.

Det samme gjelder møte med orlogsfartøy eller lystbåt som en skylder å hilse.

 

Hilsing foregår ved langsomt å senke og heise flagget en gang. En skylder å hilse:

a) H.M. Kongen og andre kongelige personer.

b) Norsk eller fremmed orlogsstasjon, orlogsfartøy eller festning med kommandoen

             heist.

c) Fremmede lystbåter i norsk farvann.

d) Det svares straks på en hilsen. Seiler en i eskadre, svarer bare sjefbåten.

 

Flaggtiden er fra solens oppgang til dens nedgang, eller fra kl. 08.00 til kl. 21.00, når solen

går opp før denne tid eller ned etter.

 

Når lystbåt ligger i nærheten av orlogsstasjon, orlogsfartøy eller festning, følger en disses

flaggtid. Er flere båter samlet, tas flaggtiden etter eskadresjefen, eller eldste tilstede tilstedeværende båteier.